Denne elleville hypen levde opp til forventningene!

Foto: Johannes Bigset Leira, UKEN Foto

Skrittellerne fikk virkelig kjørt seg på D.D.E-konserten

Skrevet av: David Høysæter

Februar ble også i år en nokså kort affære, men for alle som har ventet på at UKEN endelig skulle komme i gang, føltes måneden nok minst like lang som langstrekte januar. 2. mars var helgen endelig kommet, og i aulaen på Norges Handelshøyskole var det duket for en vakker miks av nostalgi og trøndersjarm. Og for et show det skulle vise seg å bli!

Foto: Johannes Bigset Leira, UKEN Foto

Tross den sedvanlige gjengen av velfriserte og imponerende fjong ungdom som befant seg i publikum, er det likevel mangfoldet som virkelig får frem gledestårene når Bjarne Brøndbos hese trønderstemme får et bredt spekter av demografiske segmenter til å svinge i lokalet.

Har du hørt at UKEN har snudd opp ned på bardriften?

I aulaen kunne du finne den eldre garde, som fortsatt tviholder på herlige UKEtradisjoner. Det var unge og lovende som sakte, men sikkert finner veien inn i et givende liv med de samme tradisjonene. Ikke minst kunne en imponerende folkemengde fra vårt langstrakte land observeres idet de med varierende hell forsøkte å imitere trønderdialekten.

Foto: Carina Matland, UKEN Foto

Det hele sparkes i gang med Her blir det liv. Det var ingen overdriving. Når Brøndbo skrur på sjarmen hoppes det i alle retninger i aulaen, og publikum kan konstatere at med at inventaropptellingen i øl- og vinglass neppe samsvarer med mageinnholdet. Dette lover bra for afterski med Staysman & Lazz!

Se UKEprogrammet her!

Foto: Johannes Bigset Leira, UKEN Foto

Det fortsettes med et arsenal av folkekjære hits som E6, Rompa Mi og Det går likar no – men publikum gis pustepauser med noen perler av sanger alle uten trønderblod skal slite å gjøre kjennskap på. Stemningen er imidlertid ektefølt både for de utenforstående så vel som de D.D.E.-innvidde. Taktskiftene gir nødvendige pusterom til å hente seg inn etter de elleville hoppedansene som observeres i lokalene. Skrittellerne får virkelig kjørt seg denne kvelden!

Når støvet omsider har lagt seg, og Vinsjan på kaia er blitt sunget arm i arm med hele bandet, kan publikum kollektivt felle en tåre over at det var over for denne gang. Men samtidig kan de alle se tilbake på en uforglemmelig kveld hvor nye minner ble skapt. Publikum lovpriser seg for at nå kan briske seg over å ha fått med seg helgens største begivenhet. Det var det nemlig ikke alle som fikk muligheten til denne gang!

Kjøp billetter til UKENS arrangementer HER!