Tekst: Magnus Reiten
Foto: Stål Ulvin Garberg

Ballet åpnet med indieanerne Hiawata!, som sendte Campus tilbake til sent åttitall/tidlig nittitall, gullalderen av amerikansk indie og collegeradio den gang collegeradio var bra. Oslobandet serverte stilsikre og hyperfengende popperler med hint til The Vaselines, de mest poppete siden til Sonic Youth og Dinosaur Jr. Sistnevntes gitarlyd ble tidvis gjengitt så presist at det nesten var vanskelig å tro at det ikke var J. Mascis som sto på scenen.

Heroes & Zeros er en trio av typen som i høyeste grad fortjener prefikset power-, ettersom de lager lyd som om de er dobbelt så mange. Bandet dro torsdag på med et vanvittig driv fra låt én, og publikum lot seg raskt rive med av det storslagne gitarøset og Hans Jørgen Undelstvedts høytsvevende vokal, som av og til minnet om en ung Bono. Trioen viste også at de behersker dynamikk, og klarte uten problemer å holde publikums oppmerksomhet også i de roligste partiene.

Fellesnevneren for Hiawata! og Heroes & Zeros må være at de begge låter distinkt unorsk og viser at det er mulig å lage musikk med klare referanser uten å bli bleke kopier. Det vil heller ikke være sjokkerende om de om noen år spiller sammen i Aulaen.