Tekst: Martin Andestad og Magnus Grønn Reiten. Foto: UKEN foto

Med et forventningsfullt publikum foran scenen ventet ikke Lerche lenge med å la gitaren og stemmen ruve ut i Aulaen på NHH. Det var full trøkk fra første stund, ledet an av sanger fra hans nye album, Phantom Punch.

Selv mente Lerche at det ikke føles lenge siden han var her sist, men etter en liten tankepause konkluderte han med at det har gått noen år. Likevel synes han at det ikke er noen stor forskjell fra å være i tidlige ungdomsår og spille på Bierstube under UKEN 96, og å spille nå.
– Spiller man så spiller man, du må ikke tro at du er en big hit, sa han ydmykt under vårt intervju før opptredenen.

Konserten tok publikum videre inn i Lerches musikkrepertoar, og inn i hans jazz-periode. Tempoet sank og eksperimentelle jam-seksjoner ga publikum en pustepause og artistene en energi de tok med seg videre ut gjennom hele konserten. For det var ikke vanskelig å se på Lerche og bandet at dette var artig. I tillegg til å smile på scenen og glede seg over sin første konsert på lenge, klarte de å få energien ut til publikum.

Fra total stillhet, da Lerche ga resten av bandet en liten pause og sa at han skulle være en emosjonell trubadur en liten stund, til allsang fulgte publikum musikken. Det var så god stemning blant publikum at Lerche bød alle opp til dans.
- Det ser ikke teit ut hvis alle gjør det, sa han og skrudde opp tempoet igjen.

Med tre plateinnspillinger i løpet av de siste 20 månedene har det ikke blitt mange konserter i det siste. Med en konsert på NHH og en konsert i Singapore som de eneste for nå, var det ikke rart at både publikum og artistene storkoste seg.

Plutselig takket Lerche og bandet for seg, og gikk av scenen. Men med et trampeklappende publikum tok det ikke lange stunden før Lerche var tilbake.
 - Klart vi kan spille mer, sa han og tok gitaren frem igjen. For alle visste at konserten ikke kunne være over enda, det var jo tross alt flere obligatoriske sanger igjen.

Med en personlig rekord på mindre enn 15 minutter opp på Stoltzekleiven, hadde Lerche ingen problemer med å fortsette spillingen. Og mot slutten ble publikum med på vekselsanger, Lerche sang litt og publikum litt. Dette gjaldt også for sluttnummeret, ”Two Way Monologue”, som satte punktum for en gjennomført god livekonsert med et høyt musikalsk nivå.